top of page

PROSJEKTMETODIKK: FOSSEFALLSMETODIKKEN ER IKKE DØD


Bilde av en rundkjøring

Dette innlegget slår et slag for fossefallsmetodikken, sammenligner den med agil prosjektmetodikk, argumenterer for hvorfor fossefallsmetodikken fortsatt fortjener en plass i solen og kobler det sammen til viktigheten av valg av riktig metodikk. «Fossefallsmetodikken er ikke død» kan for mange fremstå som en pløsete floskel. Men i dagens mangfoldige landskap av metodikker for prosjektstyring, er fossefallsmetodikken ansett som den mer trauste storebroren til den populære agile prosjektmetodikken.


Fossefallsmetodikk - den tradisjonelle og trygge

Når et prosjekt opererer etter fossefallsmetodikken, benyttes en lineær tilnærming til prosjektstyring. Den tar oss gjennom en langsiktig planlagt reise der den ene fasen sekvensielt skal avløses av den andre. Fra krav til design, utvikling til test og implementering til vedlikehold. Fossefallsmetodikken legger derfor til rette for struktur, nøyaktighet og god dokumentasjon. Kjedelig, tradisjonelt og lite fleksibelt, tenker du? Ja, kanskje, men det er også stabilt, tydelig, forutsigbart og trygt.

Fasene i fossefall

Agil prosjektmetodikk - den moderne og fleksible

QUARKS CEO, Jørgen Mathiesen, skrev et innlegg i fjor høst om hvorfor det lønner seg å jobbe agilt, og at det eksisterer flere spesialiserte metoder og rammeverk innenfor agil prosjektmetodikk som i utgangspunktet bygger på de samme grunnprinsippene. Agil prosjektmetodikk, eller "smidig" som det semi-populært har blitt fornorsket til, har fått en signifikant popularitetsboost i Norge de siste 10 årene, selv om det har blitt jobbet agilt i eksempelvis USA helt siden 80-tallet.

For enkelhets skyld kan vi kalle agil prosjektmetodikk for motpolen til fossefallsmetodikken. I korte trekk dreier agil prosjektmetodikk seg om oppdeling av prosjektet i mindre håndterbare iterasjoner eller sprinter. Fordelene med metodikken ligger i navnet, nemlig at den er smidig og fleksibel.

Uten å tilpasse vinklingen av dette innlegget for mye i retning av dets tittel, så er det potensielle fallgruver ved agil prosjektmetodikk. Fallgruvene inkluderer blant annet høyere risiko for såkalt «scope creep» (dvs at leveranser som ikke opprinnelig var avtalt som en del av prosjektets omfang allikevel blir presset inn i prosjektet underveis). Metodikken kan også fremstå som uoversiktlig og vanskelig å følge i det store prosjektbildet, spesielt om man skal polarisere og sammenligne med nevnte storebror.

Fossefallsmetodikken i figur

Så, når vi først har hoppet på polariseringstoget, hvilken prosjektmetodikk skal du velge?

Den ene prosjektmetodikken blir ikke nødvendigvis ansett som dårligere enn den andre. Det er situasjonsavhengig, eller mer presist prosjektavhengig hvilken metodikk som er best egnet. Fossefallsmetodikken viser seg nyttig når prosjektets krav er klare og godt forstått fra start. I situasjoner der kundens behov og forventninger er tydelig definert, legger den sekvensielle tilnærmingen til fossefallsmetodikken til rette for en omfattende behandling av alle prosjektsider. Dette gjør det enklere å nøyaktig planlegge og estimere ressurser, tidsrammer og kostnader. Videre gir fossefallsmetodikken en ideell tilnærming til prosjekter i regulerte bransjer, der strenge retningslinjer og standarder må overholdes. De grundige dokumentasjons- og gjennomgangsprosessene i hver fase fremmer sporbarhet, kvalitetssikring og muligheten for revisjoner. Dette er alle aspekter som er avgjørende innenfor sektorer som offentlig sektor, helsevesenet, og bank og finans.

På den andre siden er den agile prosjektmetodikkens kjennetegn fleksibilitet og team-basert tilnærming til utvikling. Denne metodikken passer best når det kreves rom for justering av omfang underveis, og når målet er raskt å ha et produkt som kan lanseres for sluttbruker, såkalt «Pilot» eller «MVP» (Minimum Viable Product). Man kan følgelig tilpasse de agile sprintene etter nye forutsetninger uten å måtte endre på omfattende og langsiktige planer.


La oss derfor konkludere med følgende:

Selv om den agile metodikken har transformert måten prosjekter blir styrt, er fossefallsmetodikken ikke "død." Den beholder sin relevans ved å tilby en strukturert tilnærming for prosjekter som krever klarhet, omfattende dokumentasjon og rapportering, og trinnvis fremgang. Ved å vurdere prosjektets unike egenskaper og krav, kan prosjektledere ta en informert beslutning om hvilken metodikk som best oppfyller målene og begrensningene i hvert enkelt tilfelle. Det finnes mange eksempler på hybridløsninger, der enkelte faser i et fossefallsprosjekt har blitt gjennomført agilt, og man da på mange måter henter det beste fra to verdener.


Det er med andre ord mange veier til mål, men viktigheten av å ta hensyn til prosjektets karakteristika ved valg av prosjektmetodikk er nøkkelen. Vi i QUARKS er fleksible og tilpasningsdyktige til prosjektledelse, og vi mener valg av prosjektmetodikk og fremgangsmåte er en prosess som må samkjøres tett med kunden. Våre erfarne konsulenter kan bistå i oppklaring av disse situasjonene og har fleksibiliteten til å lede de fleste typer prosjekter.


 
Bilde av Erik Lundell

Ta kontakt med Erik Lundell - erik.lundell@quarks.no om du ønsker å sparre rundt valg av prosjektmetodikk, eller vil høre mer om hvordan QUARKS kan bistå med prosjektledelse generelt.




Opmerkingen


Anchor 1
bottom of page